Forbilder

På ski- og fotturer i fjellet blir det til at tankene flyr av sted.  Jeg tenker noen  ganger på hvordan jeg har fått denne interessen.  Det har blitt mer og mer klart for meg at pappa Rolf og bestefar Peder har påvirket meg.

Bestefar Peder som døde for noen år side, 94 år gammel, var en fjellets mann.  Det var ikke rart at han ett år ble kåret til årets villmarking under Villmarksmessa i Bardu.

Bestefar var høyt dekorert for sin innsats under siste verdenskrig. Bestefar og jeg fikk mange stunder sammen hvor vi som soldater og offiserer utvekslet erfaringer. Han fra krigens brutale virkelighet og jeg fra soldatopplæring og øvelser i en bekymringsfri fredstid.

Jeg husker at han flere ganger sa: ”hadde vi bære hadd d utstyre i nitten førti som dokk har no så hadde angriper’n fådd enda større problemer ja”.

Jeg var skikkelig fasinert av bestefar Peders beskjedne og sjeldne fortellinger om de utallige turene, noen med dramatiske hendelser, han hadde som kurer under siste verdenskrig.  Etterretningsvirksomhet  for de allierte gjennom 5 år hvor han året rundt tok turen fra Sørdalen i Bardu til svenskegrensa ved  Leinavatn.   Hvor mange mil tilbakela han? Når han måtte gå helt hjemmefra ble turen på 5-6 mil hver veg.  Han tok turen opptil et par gang i måneden!  Oftest i uvær for ikke å bli oppdaget. 

Bestefar Peder levde av fiske og fangst som tilleggsnæring til gårdsbruket.

Rypesnarene måtte etterses over lange strekninger.  Det var også spennende å høre om turene som lappeoppsynsmann i fjelltraktene i Indre Troms.

På noen av turene mine forestiller jeg meg at det er jeg som er kurer. Jeg må holde stø kurs og trosse uværet. Jeg må være like sterk som bestefar var.

Pappa Rolf og mamma Astrid tok oss 4 søsken tidlig med på turer i skog og mark. Ferieturene inne ved Leinavatn hvert år var en flott opplevelse for oss. Det var teltliv og flotte fiskeopplevelser. Dette ble skikkelig ”matauk” med bøtter og spann full av fisk og multe. Ennå har jeg glede av fjellvatn som jeg som 10 åring var med pappa og satte ut ørret i. Jaktturene med pappa har også vært mange, både på jervejakt og rypejakt.  Broder Finn, pappa og jeg har også hatt mange fine fjellturer med ski og telt.

Vi tre har også gått mange skirenn sammen men kniving om å komme først i mål.

Når jeg går slik å rusler i fjellet og ser et jervespor og lurer på om pappa har klart å rekke sporet helt til hiet i den bratte fjellsiden.

Jeg er takknemlig for den positive interessen om fjellet jeg har fått fra mine forbilder pappa Rolf og bestefar Peder.

-Kjell

Dette har Kjell drømt om lenge!
Turen starter 1.oktober fra Lindesnes.
Å gå Norge på langs skal endelig bli en realitet. Det å gå fra A til B – det er Kjell sin greie. Han er jo infanterist og vet ikke om noe bedre måte å ta seg frem på enn å gå på beina eller å gå på ski – jo forresten, her i vår oppdaget han kajakk livets utfordringer. Men nå skal det handle om å gå til fots til snøen kommer. Kjell har selvfølgelig valgt årets mest regnfulle måned å starte turen sin på – så da får han jo kombinert gåinga med det våte element J. Kjell sluttet i jobben som rådmann 1.oktober. Han klarte ikke å vente med denne etterlengtede turen til snøen kom – så da er det ut på tur – eller marsj, om jeg kjenner han rett. Det er ingen søndagstur å gå i lag med ”gammel obersten” he he he. Jeg skal bli med som moralsk støtte J. Det blir en utfordring å halse etter infanteristen opp og ned fjellsidene. Tro meg, det har jeg god erfaring med! Men jeg liker det egentlig godt – ut på tur aldri sur J. Det der har jeg innprentet datteren min med siden hun lærte å krabbe – så nå er det vel min tur til å bli minnet om dette gode utsagn.

Dette er jo Kjell sin greie - jeg er bare med. Vi bestemte at vi skulle gå etter en del rødvin på hytta lørdag 30.august – så vi har hatt knapt med tid til planlegging og klargjøring. Men Kjell har jo hatt denne turen i hode i årevis – så hva er vel problemet, vi skal jo bare ut å gå, he he. Jeg skulle egentlig ikke være med, men etter nok rødvin syntes jeg at en fjelltur hørtes helt riktig ut der jeg satt i sofaen. Siden jeg nettopp har begynt i ny jobb får jeg nøye meg med å bli med på deler av turen.

Kjell hadde sin siste arbeidsdag 24.september – dro rett på elgjakt og skjøt seg en okse og to kalver – jeg jobber helt til siste dag i september. Så her er det ikke mye tid til noen ting.

Sånn går no dagan…

-Regina

Norge på langs – en sånn dærre Lars Monsen ting!
Men Monsen var ikke født engang da Kjell la ut på sine første strabasiøse turer. Han gikk ikke rundt i bleiebukse engang – var vel ikke påtenkt heller, hehe. Det var jo ikke akkurat han Lars som fant opp friluftslivet – selv om han har gjort det til sitt varemerke. Obersten har tråkket ganske mage mil på de sure infanteritærne sine. Det har blitt noen turer både militært og sivilt. Mest moro – litt kjipt – mye vått og kaldt.

Kjell elsker å være ute i naturen – det er hans rette element! Jeg har mang en gang stusset på hvorfor vi kjøpte oss hus. Jeg har kommet frem til at det må være for å spise store middager i lag med familie og venner – og for at Karjana skal ha en plass å sove når hun er hos mammaen sin - og lagerplass for alt mikk makket vi har av turting. Lagerplass er jo viktig. Ellers står huset der stort sett alene. Det er hytta på Altevatn eller teltet som er stedet J

Kjell har sett litt for mye Lars Monsen på TV. Under diskusjonen om hvor lite klær vi skal ha med på turen mente Kjell det var nok med en underbukse når det gjaldt undertøy. OK tenkte jeg da, planen er vel at han skal gå med den til den falt av - av seg selv! Javel, jeg skjønner det med vekt og greier og det er jo en ulltruse, hehe – men jeg mener han har muskler nok til å bære med seg 1 truse. Så kan han jo til nød vaske en truse innimellom all traskinga om han finner det for godt. Til slutt fant Kjell ut at 2 truser til nød var greit – siden har fikk damebesøk med på turen…

-Regina